kleint på en fin måte

Forrige helg var Emilie og jeg i København. En tur som begynte med to litt slitne og noe desorienterte jenter som trasket rundt i travle handlegater på Black Friday, til tross for å ikke egentlig være særlig tilhengere av konseptet i seg selv. Skuldrene senket seg dog i takt med at dagene gikk (alt for fort, må jeg tilføye), og solen lot vente på seg til den siste dagen på tur. Da smilte vi stort, sånn som den, gnistrende. På flyet hjem var vi fylt opp til randen med julestemning, god og grønn mat, tanken om at “når vi kommer hjem er det nesten desember!,” og ro tvers gjennom. Vi kjøpte til og med tusj for de siste danske kronene våre, satt og fargela på hjemreisen. Ved siden av oss satt en mann med Airpods i ørene, godt merket V-genser sikkert av merinoull, samt stresskoffert under setet foran seg. Han smilte av oss, vi smilte av han. En litt gøy kontrast. 

En annen kontrast på turen var det summende, raske bylivet målt opp mot stillheten i den botaniske hagen. Det er litt som på museum der, føler jeg: alle får en trang til å snakke med lav innestemme, blomstene lukter godt og kaktusene er som på film. Jeg tok med meg kameraet inn i palmehuset, tok bilder slik som omtrent alle andre under 25. Skjønte raskt hvorfor alle fotograferer der, lyset var så nydelig. Kleint på en fin måte å stille hverandre opp foran virveltrappene og palmene og fotografere. Litt som fargeleggingen på flyet. Men så er det jo dette med at å gjøre ting som er kleine på en god måte, sammen, må være noe av det beste. Å klare å omfavne det litt ukomfortable så det blir fint. 

Litt som denne bloggen. Et steg ut av komfortsonen, kleint, men jeg tror det også kan bli litt fint.  

Using Format