sommer i luften

Når alle går rundt og smiler fordi det er varmere enn vår, tynn boblejakke erstattes med ingen jakke, fortauene feies for grus og fylles opp av syklende og joggende. Da går det greit at eksamen er like rundt hjørnet og solen gjør det vanskelig å se dataskjermen med notatene mine på. For like etterpå, om bare noen uker, venter sommeren; venter nesten like mye på meg som jeg venter på den. 


lys fra månen, lyktestolpen, mobilen

Mange av oss lever livet i et stadig høyere tempo. Inntrykkene er tidvis så mange at vi nærmest ikke rekker å prosessere det ene før vi blir eksponert for det andre, så for det tredje. Midt i midten av alt dette, er det noe nesten befriende ved de øyeblikkene hvor man bare setter alt på pause. Helt.

Du vet følelsen av å sitte i et fly, fastspent høyt oppe i luften og med tusenvis av lys fra byen lang der under seg. During fra motoren, opplyst setebeltespenne på en liten tavle foran, bare boken som underholdning. Eller følelsen av å befinne seg høyt til fjells, under stjernehimmelen og uten dekning. Klar og iskald luft som maler kinnene rosenrøde, månen som lyser opp snøkledde landskap. Fin og skinnende på himmelen, omringet av flere stjerner enn noen klarer å telle. Husker du å se opp på månen i hverdagen også?

Det er ikke nødvendigvis så enkelt. Lyset fra månen er på ingen måte det som skinner sterkest på kvelden, når vi befinner oss traskende rundt i byen. Høye bygninger og eksoslukt, lyktestolper og trikkeskinner. Stjernehimmelen går i grunn litt i glemmeboken, det at den i det hele tatt eksisterer, for vi ser den ikke. 84% av nordmenn ser ikke Melkeveien, lærte jeg av intervjuet Sara Lossius gjorde med Sigri Sandberg. Jeg lurer forøvrig på hvor mange av de resterende 16% som faktisk tar seg tiden til å studere den. Vi ser dog alle ned, på mobilskjermen; det husker vi. Hele tiden. 

Å være seg litt bevisst de inntrykkene og det konstruerte, blålige lyset vi kontinuerlig eksponeres for, kan ha mye å bety. Det gjelder å være selektiv der man kan: lys fra månen, lyktestolpen eller mobilen. Hva ønsker du at skal belyse deg mest? Jeg tror det er viktig å huske på å se litt mer opp. 


havet med mulighetene

Vi har alle et forholdt til det store, kraftfulle og blå som omfavner mesteparten av jordkloden vår. Som vi både benytter oss av og påvirker - ikke minst så blir vi påvirket av det. Men hvor mye vet vi egentlig om havet?

Mindre enn 5% av verdenshavene er i dag utforsket, og vi kan dermed si at havet er verdens største mysterium. Bokstavelig talt. Kreftene det innehar er så sterke at en vanskelig kan se dem for seg, i tillegg til at det produserer 3/4 av oksygenet vi alle puster. Havet styrer på sett og vis verden, og er på grunn av dette en utrolig god klimaindikator. 

Eksempelvis så kan havstrømmene omtales som jordas transportbånd, noe som er svært sentralt med tanke på det globale klimaet. Strømmene fører med seg varme og kulde, de jevner ut og påvirker klima. Temperaturene her i Norge ville trolig vært langt lavere, hadde det ikke vært for varmen havet fører med seg fra lavere breddegrader. Den globale oppvarmingen som foregår i dag, kan dog ha stor innvirkning på nettopp havstrømmene. 

Dersom havene varmes opp, vil issmeltingen de fleste av oss allerede er klar over at foregår, forsterkes. Smelter isdekket, svekkes havstrømmene. Det er også slik at strålingen fra solen reflekteres rett ut igjen fra hvite områder på jordoverflaten, men absorberes av mørke. Blir isdekket mindre og havområdene større, vil mer solstråling absorberes. Sånn oppstår en kjedereaksjon; overflatevannet varmes opp ytterligere, og enda mer is smelter. Varmere vann vil på grunn av termisk utvidelse også ta opp mer plass, som fører til et enda høyere globalt havnivå. 

I tillegg til å absorbere varme, holder havene på store mengder karbondioksid. Mye av dette vil kunne frigis ut i atmosfæren ved varmere havtemperaturer, fordi kjøligere overflatevann holder bedre på gassene enn hva varmt vann gjør. Slik vil drivhuseffekten forsterkes, og kjedereaksjonen fortsetter. Mye som påvirker mye, blir litt svimmel av hva havet har å si for sånn omtrent absolutt alt. Allikevel så er det viktige fakta - men desto viktigere er spørsmålet: hvordan kan hver enkelt av oss bidra til å stoppe denne kjedereaksjonen?

* Plukk søppel. Utvilsomt det enkleste vi, logisk nok, kan gjøre for å begrense forsøplingen av havet. Å bidra med å rydde verdenshavene på farten kan være enkelt, noe konsepter i sosiale medier som #5forhvalen og #plogging demonstrerer. I tillegg arrangeres det diverse strandryddinger rundt om i landet hvor man kan delta.

* Dropp engangsplast. Det er ikke uten grunn at det i de seneste årene har blitt rettet et enormt fokus mot konsekvensene plastikk fører med seg. Ingen av oss trenger det, og det er heller ikke så vanskelig å kutte ut; mer konkret om hvordan kommer i et innlegg snart.

*Spis grønnere. Ved å redusere kjøttkonsumet vårt så reduserer vi også klimagassutslipp, som jo er blant de største truslene mot både havet og kloden generelt. 

*Bruk tid på havet!  Går turer langs kysten, meld deg på et padlekurs, se en dokumentar eller ta deg en svømmetur i februarkulda (hvis du liker å leve litt på kanten). Kjenn på hvor mektig det er, tenk på alt det rommer og gir. Finn ut hvorfor havet er viktig for akkurat deg, og lær deg så mye du kan om det. Kunnskap er tross alt grunnlaget for både bevissthet og engasjement.

Dersom du ønsker å lære mer om havet eller vil bidra aktivt, anbefaler jeg også å lese litt på denne og denne nettsiden. Eller å se A Plastic Ocean på Netflix!



januarteppet

Det er den tiden av året hvor mørket fremdeles legger seg over landskapet litt for tidlig på ettermiddagen, julelysene er pakket ned og lyser ikke opp som i desember. Som om januar har et tungt teppe over seg, dagene går liksom sagte og jeg føler meg litt tung, jeg også. Rastløshet som kribler under overflaten, brukte den vel egentlig litt som et påskudd for å dra til Trondheim. Kalenderen var i utgangspunktet fylt til randen med planer hele uken, men de fleste av dem måtte vike til fordel for å gjøre ingenting-ting. Tillot morgenene å vare lengre enn de gjør selv i helgene, og de ble fulgt opp av turer med kram snø som underlag. Iskald vind tvers gjennom alle klærne mine uansett hvor mange lag; var mildt sagt litt misunnelig på Sofies varme soveposejakke. Så å tine henda på varm mocca etterpå, lenge, tulle seg inn i pledd og dorme bare fordi. Ettermiddagene forsvant ganske fort, og litt jobbing og konserter fikk plass mellom de mange og meget myke slaga. 

Jeg så for meg at det å reise ville fjerne det noe tyngende januarteppet, men skjønte raskt at det ikke fungerer helt sånn. For det fineste er egentlig å bare forbli under teppet, finne seg litt til rette der. Bruke det som et påskudd for massevis av ingenting; holde varmen sammen. 

Using Format