Prekestolen

Det er lett å søke ut. Sosiale medier har på mange måter ført oss tettere på resten av verden; det er så lett å la seg friste til å reise til alle de stedene vi eksponeres for hver eneste dag.  Langstrakte strender med skygger fra palmeblader, hav som lyser turkist, kokosnøtter. Eller storbyer, kaféer med kunstverk av noen bakervarer, butikker med alle klærne vi higer etter å kjøpe. Alle verdens hjørner, kanskje spesielt de mest fotogene, vises frem, hele tiden. Det gjør at en fort glemmer litt alle de fine tingene som finnes rundt oss, like i nærheten. Glemme hvor fint Norge er, for så mye man kan oppleve her! 

En venninne av meg og jeg planla en langhelg sammen. Så på potensielle destinasjoner, uten å klare å lande på hvor vi skulle dra. Da en av oss foreslo Norge, kanskje Prekestolen, tok det ikke lang tid før vi begge var over gjennomsnittet gira. 

Teltet ble pakket, primus. Tannbørste og sovepose, kortspill. Det er ikke så mye man trenger. Ingen flytur eller koffert fylt til randen, ikke denne gangen. Bare tidenes beste selskap, fine samtaler krydret med latterkramper, sol og nydelige omgivelser. Alt vi trengte – og mer til, i grunn. 

Using Format