januarteppet

Det er den tiden av året hvor mørket fremdeles legger seg over landskapet litt for tidlig på ettermiddagen, julelysene er pakket ned og lyser ikke opp som i desember. Som om januar har et tungt teppe over seg, dagene går liksom sagte og jeg føler meg litt tung, jeg også. Rastløshet som kribler under overflaten, brukte den vel egentlig litt som et påskudd for å dra til Trondheim. Kalenderen var i utgangspunktet fylt til randen med planer hele uken, men de fleste av dem måtte vike til fordel for å gjøre ingenting-ting. Tillot morgenene å vare lengre enn de gjør selv i helgene, og de ble fulgt opp av turer med kram snø som underlag. Iskald vind tvers gjennom alle klærne mine uansett hvor mange lag; var mildt sagt litt misunnelig på Sofies varme soveposejakke. Så å tine henda på varm mocca etterpå, lenge, tulle seg inn i pledd og dorme bare fordi. Ettermiddagene forsvant ganske fort, og litt jobbing og konserter fikk plass mellom de mange og meget myke slaga. 

Jeg så for meg at det å reise ville fjerne det noe tyngende januarteppet, men skjønte raskt at det ikke fungerer helt sånn. For det fineste er egentlig å bare forbli under teppet, finne seg litt til rette der. Bruke det som et påskudd for massevis av ingenting; holde varmen sammen. 

Using Format